Et kupert landskapsområde med stor høydeforskjell mellom øverste adkomstnivå og framtidig sentrumstorg inn mot nederste del av tomta gir store utfordringer i utforming av kirkeprosjektet.

Tomta innbyr både til å etablere kirken som del av et ønsket bymessigknutepunkt og som bygning i landskapet med natur og storslått utsikt som viktige kvaliteter.

I vårt konsept forener kirken begge disse ambisjoner og blir sentral i sammenbinding av aksen mot øst på det øvre platå og knutepunktet mot sentrumsområdet på nedre nivå. På den måten vil kirkeanlegget inngå svært aktivt i stedsbyggingen i Knarvik sentrum.

Kirkebygningen og landskapet knyttes sammen ved terrengmessig bearbeidelse og murer som beskriver og understøtter typiske trekk ved landskapet. Inspirasjon her er gamle veianlegg slik vi ofte ser dem f. eks i Toscanske landskap, forsenket og avgrenset med murer.

De arkitektoniske virkemidlene i prosjektet underbygger kirkens landskapsmessige tilknytning. Tunge volumer i murmaterialer danner platåer i skråningen og lette metallkledde former danner taklandskap. En slik enkel og jordnær materialholdning gir kirken stedsforankring og en klar grammatikk som synliggjør kirkens symbolske akse mellom det jordnære og det himmelstrebende.